Fjorden vår

Fjorden vår  Noen betraktninger om Langesundsfjorden

Av

Knut Bjerke

Langesundsfjorden

«Langesundsfjorden» har helt fra vikingtiden hatt en sentral plass i vår lokal historie. En rekke bøker og historier er skrevet om fjorden vår fra nærliggende historielag og andre lokalhistoriske kilder.

Fjordens historie om bosetting og næringsvirksomhet er godt kjent helt frem til våre dager. Hanseatene hentet tømmer fra fjorden. Hollendere på 1500 og 1600 tallet skipet ut så mye tømmer at de kunne bygge fundamentene til sine største byer Amsterdam og Rotterdam.

Utsnitt av et kart fra 1585 som illustrer godt at fjorden går helt inn til Skien.

På midten av 1600 tallet fikk Langesund og omegn en oppblomstring ved at den danske adelsmann og foregangsmann – Ove Gjedde kom til Østlandsområdet vest for Oslofjorden og fikk stor innflytelse på utvikling av dette området.

Ove Gjedde kom til Norge i 1622, ble lensherre over Brunla og Numedal. I 1637 byttet han og fikk Tønsberg len, og endelig Bratsberg len i 1640. Ove Gjedde interesserte seg for bergverksdrift og eide flere jerngruver og var også medeier i Kongsberg Sølvverk.

Ove Gjedde kjøpte Slåttenes Gård i Langesund og utviklet området rundt gården og Langesund til bosetning og bebyggelse. Han så klart og tydelig fjordens betydning for å utvikle næringsvirksomhet i Bratsberg len (amt).

Bratsberg len var en administrativ enhet (amt) i Norge, som i geografisk utbredelse tilsvarer dagens Telemark fylke. Det var et under-amt til Akershus stiftamt og Christiansand stiftamt.

Et gammelt kart fra 1658 viser Langesundsfjordens utstrekning og betydning på den tiden. «Congshavn» (Kongshavn) er skrevet inn for å markere en trygg og god havn.

Et annet Hollandsk kart produsert 26 år senere hvor Langesundsfjordens betydning er tydelig illustrert.

 

Bildene viser to kart fra andre halvdel av 1600 tallet. Det siste bildet er interessant da det også viser tydelig proporsjonene mellom Oslofjorden og Langesundsfjorden. På den tid har definitivt Langesundsfjorden med bi-fjorder hatt en stor betydning for Hollands handel, skipsfart og næringsliv. Av kartet går det tydelig frem at Langesundsfjorden er en fjord som går helt inn til Skien by.

Utskiping av tømmer langs fjorden var en viktig inntektskilde for kongen i København. Her kunne han også skaffe seg store skatteinntekter til kronen.

Når kongen i begynnelsen av 1700 tallet utpekte veftet i Langesund til to av sine viktige orlogsverft i Norge, fikk Langesund en oppblomstring. Peter Wessel bodde i flere perioder i Langesund mellom 1710 og 1712, da han inspiserte byggingen av tre av hans orlogsskip – «Ormen» – «Løwendals Galley» og «Prinsens Galley».

«Langesundsfjorden» har i diverse kilder forskjellige definisjoner. Men en kan på godt historisk grunnlag konkludere med, ut av de historiske kilder, at fjorden går fra utsiden av Skjæregg til Klosterfossen i Skien. Langesundsfjorden har to hoved bi-fjorder. Det er Eidangerfjorden og Frierfjorden.

Den ene bi-fjorden Eidangerfjorden er en idyllisk fjordarm som slynger seg inn mellom Bjønnes-landet/Bergbygda og Heistad/Løvsjø, forbi Mule Varde til Olavsberget badeplass.

Den andre bi-fjorden har et noe mer komplisert historisk bilde. Frierfjorden er ikke alltid sett på som en fjord, men mer som en stor innsjø. Hollenderne på 1600 tallet så på Frierfjorden som et «lite hav» og kalte den – «Brewater» – det breie vann.

Breviksbrua og Grenlandsbrua med «Brevikstrømmen» i bakgrunnen. Dette danner inngangen til Frierfjorden.

Det er jo et betegnende navn på denne delen av fjorden. Spesielt vakkert er vel ikke landskapet rundt fjorden i dag, men annerledes fortonet nok landskapet seg på 1600 tallet.

Navnet «Frier» kommer sannsynligvis av norrønt; «den vakre».

I dag er Frierfjorden omkranset av betydelig industrivirksomhet både på Bamblesiden og ikke minst på Porsgrunnsiden med Herøya Næringspark. På 1960 og 1970 tallet var Frierjorden forbundet med store forurensningsproblemer fra industrivirksomheten rundt fjorden. Heldigvis har man satt i gang kraftige tiltak for å eliminere utslipp i fjorden. I dag fremtrer Frierfjorden som en forurensningsfri fjord, selv om det nok fremdeles ligger noe industrirester i bunnslammet.

Bi-fjorden Frierfjorden er en fjord som strekker seg fra Brevik inn til Porsgrunn. Fjordens munning sydover, «Strømmen» (Breviks-strømmen), er ca. 300 m bred og krysses av Breviksbrua.

 

Inngangen til Frierfjorden med byene Brevik og Stathelle i forgrunnen.

 Litt lenger inne mot Frierfjorden krysses fjorden også av den nyere Grenlandsbrua (E18), Norges høyeste fastlandsbyggverk. Frierfjorden grenser i vest mot Bamble. Langesundsfjorden gjennom bi-fjorden «Frierfjorden» fortsetter nordover mot Skien og i øst ligger Porsgrunn.

Fjorden har stor skipstrafikk, blant annet til Industriområdene i Bamble, Norsk Hydro i Porsgrunn og, fram til nedleggelsen i 2006, til Union i Skien.

Når man følger Bamble-landet på vestsiden av Frierfjorden kommer man inn i den idylliske Volds-fjorden. Dette er en bi-arm av bi-fjorden Frierfjorden. For de båt-turister som ikke har tatt turen inn i denne vakre naturen, er det så absolutt å anbefale.

Innerst i Voldsfjorden ligger den ærverdige Vold-hovedgård som i sin tid ble bygd av Løvenskjold på 1700 tallet og som ble restaurert på 1840 tallet med Langesundsmannen Poul Linaae som arkitekt.

Her lå også Bolvik jernverk og navnet på området innerst i denne fjordarmen var da også Bolvik som det fremgår at kartet.

Så fortsetter Langesundsfjorden videre fra Frierfjorden mot Porsgrunn og helt opp til «Bryggevannet» i Skien, eller som vi sier: «Langesundsfjorden ender opp i Klosterfossen.»

I noen kilder nevnes også deler av fjorden som «Breviksfjorden» og «Skiensfjorden». For ikke å snakke om navnestriden om navnet på den såkalte elva – «Porsgrunnselva» eller «Skienselva».

Å snakke ned fjorden vår til å være ei elv, er en lite fruktbar debatt. Fjorden vår går til Klosterfossen og da behøver man jo ikke noen strid om navn på en elv som ikke eksiterer.