Historikk

Langesund og omegn har lange sjøfartstradisjoner og allerede i 1820 var representanter fra sjøfartsmiljøet med på å stifte «Langesund Sømandsforening». Denne forening hadde medlemmer både fra Brevik, Langesund, Porsgrunn og Skien. Foreningen hadde sete i Porsgrunn, men ble oppløst pga uoverenstemmelser i 1846.

Johan Mølbach

Det gikk nærmere 28 år før Langesund og Omegns Sjømannsforening ble stiftet. Det skjedde i januar 1874. Foreningens første formann, som forøvrig ble benevnt  direktør, var skipsfører og ordfører i Langesund, Johan Mølbach.

Den 13.mars 1877 ble foreningens navn endret til Langesund og Omegns Sjømanns- og Skibsrederiforening. Denne foreningen fikk dessverre også et relativt kort liv, men markerte seg ved bl a å legge ned et stort arbeid med utbedring av Langøytangen Fyr og bedre losenes arbeidsforhold.

Etter ca 21 års virke, ble det 18.februar 1895 beslutte å avvikle foreningen. Den hadde på det tidspunkt kun 11 medlemmer. Sjømannsforenings aktiva ble, med noen unntak, gitt til Den yngre Konservative forening. Ett bord ble gitt til Arbeiderforeningen på stedet og kassabeholdningen på kr 12,18 ble delt mellom to fattige familier!

Men så, etter initiativ fra kaptein Gunnar Andersen ble Langesund og Omegns Sjømannsforening startet på nytt. Stiftelsen fant sted 16.november 1925. Kaptein Gunnar Andersen ble foreningens første formann med havnefogd Martinius Asjersen som nestformann. Foreningens vedtekter ble også utferdiget på stiftelsesmøtet. Foreningen hadde 16 medlemmer fra starten og 26.november 1925 regnes i dag som den offisielle datoen for etablering av nåværende Langesund og Omegns Sjømannsforeningen.

Foreningen hadde ikke et fast møtelokale til å begynne med. Møter og arrangementer ble holdt for det meste i private hjem og da spesielt hjemme hos kaptein Andersen. Andre møter fant sted i Fru Bakkes Spiseforretning i Kirkeveien, i lokaler ved Langesunds mekaniske verksted, i Arbeiderforeningens lokaler og i Waages Spiseforretning. Fra 1932 fikk foreningen et fastere tilholdssted i Fru Arnesens Spiseforretning som først var lokalisert på Tordenskiolds Plass og senere i Wrigtegaarden. Langesunds mekaniske verksted overtok Wrightegaarden i 1936 og fra dette året og fram til 1982 holdt sjømannsforeningen sine møter og spiseaftener der.

I 1982 ble verkstedet solgt til Horten mekaniske verksted. Wrightegaarden «fulgte med på lasset» og sjømannsforeningens omflakkende tilværelse tok til på nytt. Dette førte til at sjømannsforeningen for alvor startet arbeidet med å skaffe seg et eget hus.

Langesund og Omegns Sjømannsforening har siden starten i 1925 hatt følgende formenn (bildet til høyre er av Gunnar Andersen):

Gunnar Andersen

1925-1936 Gunnar Andersen
1936-1950 August Andresen (Andresen døde i februar 1950)
1951-1954 Josef Johannessen
1954-1960 Tellef Asvald
1960-1967 Ivar Helgen
1967-1970 Anders Thomassen
1970-1973 Lyder Myrvold
1973-1986 Oddvar Pedersen
1986-1992 Jan Willy Johansen
1992-2000 Holger Larsen
2000-2004 Alf Grønset
2004-2006 Ragnar Bjørnerud
2006-2009 Terje Nordaunet
2009-2012 Alf Helland-Olsen
2012-2015  Svein Erik Hedvald Nilsen
2015-2017   Allan Simonsen
2017-            Rolf Formo

Foreningen har ultimo mars 2017, 91 medlemmer.

Foreningens formål og krav:
«Foreningen har til formål å arbeide for sjøfartens og sjømannstandens interesser, og hevde standens verdighet og rettigheter i samfunnet. Foreningen er helt upolitisk. Foreningen skal også arbeide for å knytte sammen sjøfolk og sjøfartsinteresserte, samt virke for å bevare og utbedre kunnskap om lokal og nasjonal sjøfartshistorie.»
Ref Lover for Langesund og Omegns Sjømannsforening, § 1.

Huset vårt og områdene rundt

(Oppdatert 28.11.2016)
På sjømannsforeningens årsmøte 21.januar 1984 fikk styret fullmakt til å undersøke muligheter for å anskaffe et eget hus.

Etter vurderinger av flere alternativer, la styret inn bud på Kongshavnsgate 3, «Rakkestad-gården». Budet var på kr 250.000,- og ble akseptert av selger og undertegnet av foreningens formann Oddvar Pedersen. Som selger sto Randi Andersen, datter til Rolf Rakkestad. Far til Rolf Rakkestad, Karl, hadde kjøpt huset i 1900 fra Marlene Sørensens dødsbo for kr 4250,00. Han drev vognmannsforretning og salg av ved og koks. Sjøen gikk lenger inn den gangen og veden kom med båter og ble losset på brygga like ved huset. Da Rolf Rakkestad overtok huset etter sin far fortsatte han med vognmannsforretning, men avviklet etterhvert hestedriften og begynte med buss. Han drev bl a rutebuss på strekningen Langesund – Stathelle fram til 1962. (Bildet ovenfor viser huset og haven sett fra syd, slik det så ut fram til medio mai 2008.)

Huset er bygget i 1794 og har antagelig stått et annet sted da det ble bygget. På et tidspunkt er det blitt revet og satt opp igjen der det står i dag – i søndre del av Kongshavnsgate. Denne del av gaten heter på folkemunne «Tuppestredet» og er et godt eksempel på en selvgrodd gate, uten regulerende «innblanding». Her er mye av den gamle bebyggelsen bevart og restaurert i de senere år.

Huset er satt opp på tømmerflåte. Dette er en gammel fundamenteringsteknikk – kjent bl a fra Amsterdam.

Bildene ovenfor er tegnet av Gerhardt Munthe i august 1880 og viser til venstre den gamle bebyggelse med Sjømannsforeningens hus rett nedenfor kirken. (Taket m/pipe stikker opp). Bildet til høyre viser området «Tuppestredet» litt lengre nord i gaten.
Gerhard Munthe (1849-1929) var norsk maler, tegner, bok-og tekstilkunstner.

Vi viser også akvareller fra samme område som Gerhardt Munthes tegninger ovenfor. Akvarellene er malt av Kristoffer Sinding-Larsen (1873-1948). Han malte i en naturalistisk stil – noe han fikk kritikk for i samtiden – men som vi er glade for i dag. Motivene blir dermed «riktige» i denne sammenheng – hvor vi ønsker oss bilder som viser Langsund som det engang var.

I dette «galleriet» har vi også tatt med et bilde som viser mer av Langesund. Originalen er en akvarell malt av kunstneren Karl Reynolds (1870-1918) fra Porsgrunn. Bildet er malt i 1914 og var med på Langesunds stand på Jubileumsutstillingen 1814 – 1914 i Kristiania samme år. Kunstneren har stått oppe på Kongsmannssåsen og «fanget» vår lille pittoreske by. Indre Kongshavn kommer klart fram med «Tuppestredet» midt på og nede til høyre.

gamle_langesund_kongsmannsaasen

(Alle bilder ovenfor er avfotografert av redaksjonen.Originalene er i Bamble kommunes eie. Roger Normann har vært behjelpelig med utlån og tekst. Bildene har aldri tidligere vært vist på internett og har følgelig heller ikke tidligere vært tilgjengelige for så mange interesserte. Klikk på bildene for forstørrelse.)

Opp i gjennom årene er huset vårt blitt pusset opp og utbedret gjennom bl a en betydelig dugnadsinnsats og fremstår i dag som et flott og godt vedlikeholdt byggverk i det gamle bymiljøet i Langesund. Detaljer rundt dører og vinduer er fra tiden rundt 1850 og representerer det kunsthistorikerne kaller «Skiensfjord-klassisismen». I løpet av våren 2008 ble ankeret i haven satt på en gedigen sokkel og sydveggen har fått et flott skilt.

Fra det tidspunkt Sjømannsforeningen overtok huset i 1984 har det, som nevnt, nærmest foregått et kontinuerlig vedlikeholds- og restaureringsarbeide. Foreningen tilstreber å opprettholde den gamle stil, eventuelt også å føre huset tilbake til det opprinnelige der det er gjort byggningsmessige endringer tidligere som bryter med den gamle stilen.

Slikt arbeid påfører oss ofte store merkostnader. Som et eksempel kan vi nevne at nye vinduer på vestveggen påførte oss en merkostnad på kr 20 000,00 for å etterkomme Riksantikvarens ønsker.

Sjømannforeningen ble følgelig svært beistret og fornøyd da den mottok Bamble kommunes restaureringspris for 2008 for arbeidet med vedlikehold og istandsetting av huset!

Det har over tid vært diskutert om hvorvidt foreningen burde skaffe seg et nytt tilholdssted. Bakgrunnen for diskusjonen var at lokalene ikke uten videre var hensiksmessige og bygget var meget vedlikeholdskrevende. I 2015 besluttet man allikevel å gjøre om garasjen i bygget til et sterkt tiltrengt arkiv. Dernest var det nødvendig med en del utvendig arbeider som ny panel, maling og bygging av rømningsvei fra 2. etasje. Etter å ha vurdert flere alternative tilholdsteder i Langesund, besluttet Generalforsamlingen 2016 å satse videre på eget hus. Dette innebar i første rekke en ombygging av 1.etasje til spisesal, nytt kjøkken og toiletter. Arbeidet startet i mars april samme år og var ferdig til vårt første festmåltid 2. november 2016. Dette arbeidet var en kombinasjon mellom stor dugnadsinnsats og profesjonelle håndtverkere. Du kan lese om denne prosessen på våre hjemmesider – under Historisk.

Sjømannsforeningens lokaler hadde fram til november 2016 vært lokalisert i 2.etasje og omfattet kontor, toalett, salonger, kjøkken og spisesal. 1.etasjen rommet et forretningslokale og to leiligheter til utleie. I tillegg kommer diverse boder. Mot syd er en vakker liten have med et gammelt skipsanker. Etter restaureringsarbeidene i 1. etasje, disponerer nå foreningen hele huset. Det er imidlertid fortsatt en leilighet til utleie.