Forfatter: T. Thorstensen

Utvidet Panamakanal er åpnet

panamakan
Panamakanalen – Illustrasjonsfoto.

Etter ni års anleggsvirksomhet, åpnet den renoverte, ombygde og utvidede Panamakanal den 26. juni d. å. Kanalen kan nå ta langt større skip enn tidligere, og det er ventet at dette vil medføre økt trafikk gjennom den økonomisk- og strategisk viktige vannveien mellom Atlanterhavet og Stillehavet. Panamakanalen er en livsnerve i den globale handel. Et titals utenlandske statsledere var tilstede under den offisiselle åpningen. Det var et kinesisk skip som fikk æren av å seile første offisielle tur gjennom kanalen.
Etter ombyggingen kan kanalen ta skip med en kapasitet på opp til 14.000 containere –  en tredobling av den tidligere maksgrense for skip. Panama håper, i løpet av det nærmeste tiår, å doble mengden gods som føres gjennom kanalen. I dag passerer 300 millioner tonn gjennom kanalen årlig, noe som gir 1 milliard dollar i inntekt til landet. (Momenter til tekst er hentet fra Aftenposten).

Mer tekst med bilder og en illustrerende video, kan du lese her

Filed under: Uncategorized

Nye Bastøferjer

BastøFosen

Bastø Fosen har nylig signert en avtale med Statens vegvesen, verdt 4,5 milliarder kroner, som sikrer selskapet konsesjon på sambandet Moss – Horten for perioden 2017 – 2026.

I forbindelse med den nye konsesjonen, vil Bastø Fosen bygge tre nye ferjer som skal være klare fra begynnelsen av 2017. Ferjene bygges i Tyrkia og blir 142 meter lange, 21 meter brede, ta 600 passasjerer, 200 biler og mellom 24-30 vogntog, avhengig av størrelsen. De nye ferjene er utviklet i samarbeid med Multi Maritime, Førde. De er utviklet med spesielt fokus på å redusere laste- og lossetid av både gående og kjørende. Alle kjøretøy blir plassert på et åpent bildekk som effektivt lastes med kjørefelt som strekker seg uavbrutt i hele ferjens lengde. Nedenfor ser du et bilde av en ny ferge – slik den er tenkt vil se ut.

Bastø-Fosen-MM139FD-8-cDe nye ferjene vil få energieffektive dieselmotorer og etter Bastø Fosens beregninger vil NOx-utslippet reduseres med over 80 prosent i forhold til eksisterende ferjer. I tillegg vil nyutviklet energieffektiv skrogform, gi de nye ferjene et redusert drivstofforbruk på 25-30 prosent, i forhold til ferjene som er i drift i dag.
De “gamle” ferjene skal bygges om, for å tilfredsstille konsesjonens krav til NOx-utslipp.

NB! Fra 2017 innføres AutoPASS på fergene og det blir gratis for gående, syklende og bilpassasjerer.

Se en animasjonsvideo produsert av News On Request her.

Fra neste år har Bastø Fosen seks ferjer som opererer i sambandet, fem i trafikk og en i reserve. Det skulle vel borge for kort ventetid, vil vi håpe! Greit å vite for de av oss som velger “å kjøre rundt”(?).

Filed under: Uncategorized

Merk skjæret

merk skjæretMerk skjæret er en kampanje i samarbeid mellom Kystverket og GjensidigeStiftelsen. Målet med kampanjen er å bidra til en tryggere kystlinje og i første omgang skal Norges 100 farligste skjær merkes. Det er viktig å merke seg at kampanjen er i gang og småbåtførere er blitt invitert til å bidra med sin lokalkunnskap. Blant skjærene som velges ut til merking, vil bidragsyterne selv få være med når Kystverket gjennomfører merkingen.

Uttrykket “skjær i sjøen” er høyst aktuell: Det finnes nemlig ca 35000 undervannskjær langs kysten som ikke er merket i sjøkart. Sommeren 2014 var det rekordmange grunnstøtinger langs kysten. Kystverket og GjensidigeStiftelsen startet kampanjen som nevnt ovenfor. Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen markerte starten på kampanjen 18.3.2015.

Dårlig navigasjon og høy fart på sjøen er hovedårsaken til de fleste grunnstøtingene, men dårlig merking blir uansett avgjørende i de fleste tilfellene. Hadde skjærene vært mer synlig, ville sannsynligvis flere grunnstøtinger vært unngått. Hvert år inntreffer ca 250 båtulykker med personskade – mellom fem til ti personer mister livet. “Merk skjæret-kampanjen” vil bidra til at antall ulykker går ned.

I vårt nærområde (Bamble) er følgende skjær pekt ut for merking: Ved innseilingen til Kjønnøya, NØ for Østre Holme, “Englandsbåen” og to skjær nord for Kråka. I tillegg er fire skjær i Kragerøskjærgården pekt ut.

Les mer om kampanjen ved å klikke http://www.merkskjaeret.no.

 

 

Filed under: Uncategorized

Visste du at…?

spørsmålstegnDenne gang skal det handle om farlig fiske (Kilde: SINTEF)

Visste du at

  • sjarkfiskerne har Norges farligste jobb
  • sjarkfiske er ti ganger farligere enn å være bonde eller seks ganger farligere enn å være havfisker
  • 70 prosent av omkomne fiskere i i perioden 1990-2014 fisket fra en sjark
  • det omkommer flest fiskere i Troms(68), Nordland(64) og Møre og Romsdal(57) og færrest i Nord-Trøndelag(6) og i Oslofjorden(6). (Tallene gjelder for perioden 1990-2014)
  • de fleste dødsfallene skyldes forlis eller havari?
Filed under: Uncategorized

Endringer i bybildet

 

Smitangen og aktivitetene der har vært kjent for langesundsfolk i “alle tider”. Meningen med denne artikkel er ikke å gjenta historien om utviklingen og virksomhetene på Smitangen gjennom tidene. Vi viser i så henseende til egen artikkel på disse hjemmesider under “Historisk/Artikler” – “Fra nødhavn til skipsverft”, datert 5. januar 2014.

Vi fikk lyst, med dette bildegalleriet, til å vise hvordan bybildet – spesielt sjøfronten –  har endret seg ved nedleggelsen og fjerning av virksomhetene på Smitangen. Bildene nedenfor taler for seg selv. Oppryddingen på Smitangen har åpnet opp for nytt inn- og utsyn langs sjøkanten.
Nå gjenstår de videre planer for tangen. Det blir nok bebyggelse, vil vi håpe, men i hvilken form? De første planer om 200 boenheter og høyhus synes skrinlagt. Andre interessenter er inne og ser for seg lavhusbebyggelse (i “sørlandsstil”) med totalt ca 70 boenheter og arbeidet med reguleringsplan er i gang. Spennende er det – den som lever får se. Vi håper selvsagt på en utvikling på Smitangen som kan gi positive ringvirkninger for Langesund og en  eventuell bebyggelse på Smitangen vil igjen endre sjøfronten i byen…

 

 

Filed under: Uncategorized

Velkommen til Christiania Seilskuteklubb

Nylig la vi ut en link til Christiania Seilskuteklubb, etter tips fra Knut Bjerke. Du finner den under fanen “Linker” eller du kan se den ved å klikke her. I den forbindelse sendte han redaksjonen et innlegg som du kan lese ved å klikke på linken nedenfor

Innlegg til Aktuelt siden – Knut Bjerke

Nedenfor ser du et bedre bilde av forsiden til boken “Norske Seilskip” som altså finnes i foreningens Historiske arkiv. (Klikk på bildet)

fredhoyforlag

Filed under: Uncategorized

Krigsseilerregisteret

Krigsseilerregisteret Krigsseilerregisteret ble 19. januar 2016 markert tilgjengelig for alle. Begivenheten fant sted i lokalene til Oslo sjømannsforening. Krigsseileren Peter Henry Hide var æresgjest. Jon Michelet var også tilstede på åpningsseremonien. Han har som kjent bidratt til å skape stort engasjement for krigsseilerne med sin bokserie “En sjøens helt”.

Krigsseilerregisteret er et nasjonalt register for alle norske kvinner og menn som seilte i den norske handelsflåte 1939 – 1945. De dramatiske historiene til tusener av norske krigsseilere er nå samlet i et nettarkiv. En stor dugnadsinsats ligger bak – sjømannsforeninger over hele landet har bidratt. Arbeidet med å lage Krigsseilerregisteret er omfattende og tidkrevende. Registreringen vil foregå over flere år. Pr d d er det ca 6300 personer og ca 2300 skip i registeret. Målet er at så mange som mulig  av de 30.000 norske krigsseilere skal inn i registeret og sikre at krigsseilernes historier ikke går tapt.

Krigsseilerregisteret drives av Stiftelsen Arkivet, Kristiansand i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre sjømannsforeninger. E-post: krigsseilerregisteret@stiftelsen-arkivet.no. Krigsseilerregisteret  er finansiert av Samlerhuset Norge, som tok initiativ til registeret, samt andre givere fra hele Norge. Riksarkivet har bidratt med arkivbilder til registrering av krigsseilerne.

Vi anbefaler leserne et “dypdykk” i Krigsseilerregisteret – et fantastisk nettarkiv med et mangfoldig innhold som er i utvikling. Klikk deg inn her og ta en reise i arkivet! Viktig: Har du relevant dokumentasjon som intervjuer, pass, eksamenspairer, brev, foto, film, dagbøker etc kan du gjerne bidra til arkivet ved å ta kontakt med stiftelsen. Les mer om dette under linken ovenfor.

Linken til krigsseilerregisteret ligger også permanent ute på våre hjemmesider under fanen “Linker”.

 

 

Filed under: Uncategorized

“SKIBSKATTEN” – Sjømandsforeningens første avis

Avis

Under et besøk i vårt Historiske arkiv gjorde Knut Bjerke meg oppmerksom på en bok, nærmere bestemt et protokollignende dokument. (Se bildet ovenfor). Dokumentet er fra 1928, benevnt “SKIBSKATTEN” og var et “organ for Langesund og Omegn`s Sjømandsforening”, mao en avis for sjømannsforeningen som hadde sin første utgave 3. mars 1928! Dette var nok nytt for mange, vil jeg tro.

“Se katten kommer på rekken frem med halen tilværs og stjernene tendt, den mjauer, maler og trykker sig, ømt under Deres kjelne hender til, og ber saa vakkert: skriv nogen ord som jeg kan sette i bladet inn…..”
Slik begynner nr 1, 1. Aargang av Sjømandsforeningens avis. (Se også bilde under).

skibskatten I

Avisen er håndskrevet, med stø og stilig skriftførsel, og illustrert med flotte tegninger. Stoffet er lett og humoristisk, krydret med anekdoter og historier. Gammel og noe uvant håndskrift, gjør det til tider vanskelig å tyde innholdet. Det er imidlertid ikke tvil om at organet er ment som et slags “moroavis”, der foreningens liv skildres på en munter måte. Etter en gjennomgang av dokumentet, virker det som om foreningens formann til enhver tid var avisens redaktør (Hvem ellers var Janus?). På et tidspunkt er det “tilsatt” en redaksjonssekretær. Det siste innlegget i avisen er datert 25. januar 1958 – mao i dens 30. årgang.

Hensikten med denne artikkel er å gjøre medlemmene oppmerksom på at sjømandsforeningen fra “tidenes morgen” hadde en avis. Foreningens “avis” idag har en moderne og digital form i form av nettportalen www.langesundsjomannsforening.com – der du befinner deg nå. Jeg anbefaler leserne å ta en kikk i den gamle avisen – et klenodium, som kan lånes ut ved henvendelse til vår arkivar på Historisk arkiv.

For å illustrere tonen i avisen avslutter jeg dette innlegget med å sitere fra avisens siste sak (altså datert 25.1.1958):

“Tilslutt en historie fra Stathelle hjelpefengsel: En av distriktets prester spør fangen: “Nå min gode mann, er det trangen etter alkohol som har bragt Dem hit?” “Nei”, svarer fangen, “her er det ikke mulig å få tak i en dråpe!”
SKIBSKATTEN henstiller derfor til sine lesere: Hold dere vekk fra fengslene og støtt opp om Langesund Sjømannsforening. Her er det både store og gode dråper å få. Skål. Red sek.”

Som dere ser er foreningens navn skrevet på forskjellige måter opp gjennom tidene. De forskjellige formene som forekommer ovenfor er altså ikke feilskrift.
Red. takker Per Flåthe for bistand med avfotografering fra den gamle avisen!

Filed under: Uncategorized

Exit SLF

logo SLFSjømannsforeningenes Landsforbund(SLF) ble stiftet 12. februar 1902. Opprinnelig het foreningen Sjømannsforeningenes Fællesforening, men har altså senere skiftet navn til SLF. På stiftelsesmøtet deltok delegater fra Kristiania, Kristiansand, Dypvåg, Fredrikstad, Halden, Holmestrand, Skien og Stavanger sjømannsforeninger. Fællesforeningens formål skulle være, i korte trekk, å fremme og styrke samarbeidet mellom medlemsforeningene, ivareta sjøfartens- og sjømannstandens interesser og deres kultur og tradisjon opp mot utøvende sjøfartsmyndigheter.

På det meste var mer enn førti sjømannsforeninger (inkludert såkalte skipperforeninger) tilsluttet forbundet og var sikkert, i sin tid, en slagkraftig institusjon som hadde innflytelse i sjøfartsspørsmål. Imidlertid, tidene forandret seg og sjøfartsnæringen endret karakter. Formålsparagrafen besto, men i realiteten ble Landsforbundets rolle gradvis redusert. I de senere år ble det stilt spørsmål om forbundets berettigelse, og om at tiden rett og slett hadde løpt fra forbundet? Medlemsforeningene betalte kontigent til forbundet. Hva fikk de igjen for den? Flere foreninger vurderte sitt medlemsskap og flere meldte seg ut. En avviklingsprosess var i realteten i gang. Langesund og Omegns Sjømannsforening meldte seg ut etter vedtak på Generalforsamling 2011. Kort fortalt: Medio 2015 var det kun fire foreninger igjen.

På ekstraordinært landsmøte i Lillesand 22. oktober 2015, der 13 stemmebettigede styremedlemmer og delegater var tilstede, ble det besluttet å opprettholde vedtaket fra det ordinære landsmøtet som hadde besluttet å legge ned SLF. Avstemmingen var enstemmig – SLF ble nedlagt. Nå gjenstår formelle saker som å avslutte regnskap og fordele aktiva iht vedtektene. Endelig beslutninger om dette tas på et siste styremøte om kort tid.

Filed under: Uncategorized