Forfatter: T. Thorstensen

Kystruta Oslo – Bergen

Kystruta - bokomslagKystruta Oslo – Bergen var et fast innslag i dagliglivet i de fleste byer på strekningen i vel 70 år. Kystruta hadde 2 daglige anløp i Langesund; en østgående og en vestgående. Anløpene var for sosiale samlingspunkt å regne – “en institusjon i bybildet”. Lokalbefolkningen dro til Damskipsbrygga og møttes for å bivåne passasjerer og lasting og lossing av gods. Pga manglende statsstøtte og endringer i transportmønstre for både passasjerer og gods, ble Kystruta innstilt i 1969.
I Årsskrift for Bamble Historielag 2013 hadde vårt medlem Knut Bjerke, en artikkel om Kystruta – “En lokalhistorisk beretning med bilder om Kystrutas anløp i Langesund”. En mer omfattende artikkel enn den som var publisert i Årsskriftet er gjengitt på disse sider – en meget interessant fortelling om et innslag i Langesunds bybilde som for lengst er blitt historie. Artikkelen kan du lese ved å klikke på denne linken: Kystruten Oslo – Bergen – Historisk kavalkade-V-4

(Bildet ovenfor er fra omslagssiden til boken “Kystruta Oslo -Bergen”, utgitt på Fabritius Forlagshus 1981).

 

 

 

 

Filed under: Historiske godbiter, Uncategorized

De gamle fastboltede benkene i Langesund

Helge og HåkonTidlig på 1900-tallet og fram til 1940 ble det satt ut og fastmontert en rekke benker i Langesunds fineste turområder – som hadde flott utsikt mot skjærgården og det åpne hav. Over tid har utsiktene grodd igjen og benkene er nesten glemt. Langesund Vel har tatt affære. Gjennom en dugnadsaksjon som kalles “Ta utsikten tilbake”, har man fjernet kratt og trær som hindrer utsikten fra benkene. Initiativakere til prosjektet er Helge Oland og Håkon Zachariassen som du ser på bildet ovenfor. (Helge t.v.) Helge Oland på bildet nedenfor, har organisert og ledet dugnadsaksjonen, samt tatt bilder og laget kart til en brosjyre som du finner lenger nede på siden. Brosjyren er etterspurt og er en inspirasjon til å gå en tur og nyte utsikten. På Helges benk 1

Helge og Håkon har mange med seg på laget og aksjonen fortsetter! 25 frivillige stilte til dugnad den 20. og 27. august ved benken nederst i Hesteklova mot sundet. Bilder nedenfor viser dugnadsgjengen og resultatet av arbeidet. Fantastisk! Nå gjenstår rydding rundt benkene på toppen vest for Tangenveien og fjerning av kratt ved benker i Steinvika og Tangenporten. Dette vil bli gjort litt senere – også en ny benk blir satt opp i høst.

 

En orientering om aksjonen “Ta utsikten tilbake” finner du nedenfor. GOD TUR!
(Klikk på bildene for forstørrelse).

De gamle fastboltede benkene i Langesund tekst

De gamle fastboltede benkene i Langesund kart

Filed under: Uncategorized

Den moderne hvalfangst 150 år

Historisk deles hvalfangsten inn i to hovedperioder; den gamle fangsten, dvs fangst fra robåter med håndharpun, og den moderne fangst, dvs fangst fra damp- eller dieseldrevne hvalbåter med kanon til å skyte en kombinert harpun og granat inn i hvalen.
Svend FoynSvend Foyn (bilde t.v.), født i Tønsberg 9. juli 1809 – død 30. november 1894 på Nøtterøy, er grunnleggeren av moderne industriell hvalfangst. Han hadde ideen om en harpungranat og utviklet den i samarbeid med dyktige hjelpere, bl a presten Esmark i Ramnes. Harpungranaten ble skutt fra en kanon som Svend Foyn plasserte på en ny type hvalbåt med dampmaskin. Verdens første dampdrevne hvalfangstskute, som ble kalt “Spes & Fides” (se bilde av modell under), ble bygget for Svend Foyns regning ved Nylands mek verksted i Christiania i 1864 og hadde harpunkanon ombord. Da startet den moderne hvalfangsten. 220px-A-00450_Hvalbåt_SPES_&_FIDES

Peronell og rederier fra Vestfold spilte en sentral rolle i den moderne hvalfangsten. Også mange fra vårt område hadde sesonger på hvalfangst fram til eventyret tok slutt på midten av 1960-tallet. Du finner masse stoff om hvalfangst på nettet. Fredag 29. august hadde Aftenposten en artikkel om bakgrunnen for den moderne hvalfangst som du kan lese ved å klikke på linken nedenfor.
150 års-markeringen fant sted ved Vrengensundet/Presthella, i området Svend Foyn og andre skipsredere hadde sine bedrifter. Ordfører Roar Jonstang avduket en minneplakett som er skrudd fast i fjelveggen, og bl a museumshvalbåten “Southern Actor” kastet glans over seremonien og saluterte.

http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/Endret-hvalfangsten-med-et-smell-7682218.html

Nedenfor noen bilder med tilknytning til denne artikkel.

Kilder: Wikipedia, Store norske leksikon, Aftenposten, Tønsberg Blad.

Filed under: Uncategorized

Vassdraget var livsnerven

Fram fullFRAM-POSTEN kommer ut en gang i året og utgis av Stiftelsen Venneforeningen Magnus, Vrådal. Formålet med avisen er å informere om MS “FRAM” (bilde t.v.), historia rundt vassdraget der den seiler og hva som finnes i området i dag. FRAM-POSTENS gode annonsører yter bidrag til driften av veteranbåten.
John Straume, Kviteseid er redaktør for FRAM-POSTEN. Han har arbeidet som journalist i Vest-Telemark blad og i VARDEN.

I årets nummer av FRAM-POSTEN kom vi over artikkelen “Vassdraget var livsnerven”. Vi synes det var en meget interessant artikkel som ga en levende beskrivelse av skipshistorie på innlandet i”gamle dager”. John Straume har velvilligst stilt materiale til disposisjon for webredaksjonen.

Artikkelen handler kort fortalt om livet på vassdraget fra Vråliosen til Arendal og dets betydning for livet gjennom tidene i denne regionen. I sin tid ble båter bygget for å frakte tømmer og passasjerer på innlandsvanna. Artikkelen gir glimt fra historia til båtene “Dølen”, “Nisser” og “Fram”. “Fram” var en slepebåt bygget i Fredrikstad og sjøsatt i 1909. “Fram” er den eneste av båtene som er i drift i dag. Etter en imponerende pengeinnsamling og dugnadsinnsats er den gamle slepebåten forvandlet til en vakker innlandsbåt.

Bilder nedenfor viser inntrykk fra livet på Nisser og Vråvann.

Hele artikkelen “Vassdraget var livsnerven” finner du ved å klikke på linken under. Vassdraget var livsnerven

Filed under: Historiske godbiter

Her seiler språket ditt

Tall ships race 2014Helgen 12. – 15. juli kom Tall Ships Race 2014 til Fredrikstad som havn nr 2 under årets seilas (Bilde t.v.). I den forbindelse hadde VG Helg den 12. juli en artikkel med overskriften “Her seiler språket ditt”, ledsaget av bilder av flotte seilskuter. Artikkelen var skrevet av Harald Vikøyr og forteller om hvor mange dagligdagse uttrykk i språket vårt som kommer fra livet på havet – i særdeleshet fra seilskutetiden. Blant kilder til artikkelen er nevnt boken “For bare stumpene – sjømannsuttrykk i norsk dagligtale” av Jon Winge.

Nedenfor har vi lagt ut et lite utvalg av uttrykk fra artikkelen i VG Helg.

Ta en spansk en: Hale tauet gjennom et fast øye for å heise opp noe, “spanish windlass”. Skikkelig taljer ga betydelig mer kraft.
Saumfare: Sjekke grundig – sjekke naglene (saumen) som holder skroget sammen.
Så fillene fyker: Vinden så sterk at seil har revnet.
Groggy: Engelsk admiral på 1700-tallet med tilnavnet Old Grog blandet vann i alkoholen for å redusere beruselsen, men drakk du for mye, ble du groggy.
På nære nippen: Av engelsk “neap” – lavvann. Komme seg ut før vannastanden ble for lav.
Omkalfatre: Holde båten tett. Legge nytt lag med tjære og garn i sprekker i dekk og skuteside.
Slå seg opp: Krysse mot vinden slik at du kommer nærmere målet.
Skippertak: Når alle måtte trå til i en dramatisk situasjon for å redde seil, steg også skipperen ned på dekk for å hjelpe til.
Komme i heisen: Avstraffelsesmetode – å bli heist opp i riggen med tau om livet.
Bånn i bøtta: Den siste resten av saltjøttet i bunnen av tønnene, ofte dårlig bevart og uappetittelig.
Ta noen i kragen: Matrosenes krage ble gjort så stor for å at man skulle kunne gripe den og redde ham i en kritisk situasjon.
Løs kanon på dekk: Kanonene måtte være forsvarlig surret – en kanon som løsnet i sjøgang eller i kamp kunne være helt uberegnelig og farlig.

Nedenfor vises noen illustrasjonsbilder fra eget arkiv. (Klikk på bildene for forstørrelse).

 

 

Filed under: Uncategorized