Kategori: Artikler

2 mai – Besøk fra Fredrikstad sjømannsforening

Torsdag 2 mai.

Vi får besøk fra Fredrikstad Sjømannsforening.  Ca. 18 medlemmer av Fredrikstad Sjømannsforening ankommer på besøk til oss i våre lokaler den 2.mai kl.1030.

Det vil bli serverer kaffe og en liten kakebit. Fredrikstad sjømannsforening blir i våre lokaler med omvisning og sjømanns prat  ca. 1 time. Deretter vil Knut som vert for besøket, ledsage de besøkende til Langesundsfjordens Kystlag hvor det planlegges å kjøre i gang flere FM-motorer og litt mer sjømanns prat. Deretter forsetter besøket til Victoria Gjestgiveri hvor de skal ha lunsj frem til ca. 1330.

Fredrikstad Sjømannsforening forsetter deretter til Sandefjord og tar Fjord Lines ferge til Strømstad for så å reise hjem.

Fredrikstad Sjømannsforening tar hvert år en utflukt til andre Sjømannsforeninger og i år valgte de å besøke oss. Det synes jeg var veldig positivt og jeg håper at flere av våre medlemmer har anledning til å møte sjømanns venner til en hyggelig prat i våre lokaler den 2.mai kl. 1030. Vi er også invitert til å besøke Fredrikstad Sjømannsforening etter avtale når det måtte passe for oss.

 

Filed under: Artikler

Erter, kjøtt og flesk på menyen 14.11.

Erter kjøtt og flesk. Sjøens matrett nr. 1

På nettet kan vi lese følgende om retten som servers onsdagen 14.11.:

Erter kjøtt og flesk er vel kanskje den retten som har lengst tradisjon til sjøs. Det var slik man oppbevarte maten før; saltet kjøtt og flesk, det være seg okse, svin eller sau. Det vanligste var nok sauekjøtt og flesk og erter som var tørket og oppbløtt igjen sammen med godt holdbar kålrot.

WEB redaksjon garanterer for at råvaren er av den høyeste kvalitet, og Stuert Jørns kokekunnskap kjenner vi alle til, så her er det bare å sløyfe frokost og lunsj og komme nyvasket og sulten kl 19:00 for en aperitiff,  så er man klar for et fullgodt sjømanns måltid kl 20:00, da slår Lasse i skipsklokken, og vi går ned og fyller opp de tomme magene våre.

Filed under: Artikler

Løypemelding, arbeidet med etterbruk av Croftholmen

Styret i LoOS behandlet på styremøtet onsdag 31.10 referat fra møte med diverse aktør for etterbruk av Croftholmen. Se vedlagte referat med kursiv skrift.

Styret i LoOS ønsker ikke at foreningen skal kontakte den politiske ledelse i Fylkeskommunen på dette stadieum i prosjektet.

Likeledes når det gjelder pressedekning.

Saken stilles derfor i bero fra LoOS sin side, inntil videre.​

Dersom det kommer konkrete initiativ fra Kommunen, Maritime5-Telemark eller fra Kystlaget, så vil Sjømannsforeningen igjen engasjere seg og arbeide for mulig etterbruk av Croftholmen basert på vår rapport av 20.juni 2018.

 

Referat fra møte i Langesund og Omegns Sjømannsforening 25 oktober 2018 kl.1800 til 2000

Til stede fra Sjømannsforeningen:

Lasse Lassen – formann.

Knut Bjerke – foreningens representant i Maritime5-Telemark.

Svein Giskemo – styremedlem i Sjømannsforeningen.

Steinar Ris – invitert til møtet av formannen som rådgiver.

Til stede fra Langesundsfjordens Kystlag:

Bjørn Røbech Heggem Dag Holmer

Til stede fra Maritime5-Telemark:

Kjell Ivar Brynsrud

Tilstede fra Bamble kommune:

Ordfører Hallgeir Kjeldal

Agenda for møtet

  1. Orientering om «Rapport om mulig etterbruk av Croftholmen etter 2021» utarbeidet av Langesund og Omegns Sjømannsforening.
  2. Informasjon om Bamble kommunes arbeide med mulig etterbruk av Croftholmen.
  3. Eventuelt

Referat

Åpning av møtet. Formann Lasse Lassen understreket at hensikten med møtet var informasjonsutveksling.

  1. Knut Bjerke gjennomgikk rapporten og pekte på de utfordringer som ligger i rapporten. Rapporten er levert til Bamble kommune og registrert i postmottak.
  2. Ordfører Hallgeir Kjeldal orienterte om kommunens arbeide med prosessen for mulig etterbruk av Croftholmen:
    1. Bamble kommune er godt fornøyd med den rapporten som er utarbeidet. Den gir et godt grunnlag for kommunens videre arbeide med etterbruk av Croftholmen.
    2. Bamble kommune har etablert et eget prosjekt for Croftholmen.
    3. Prosjektansvarlig er Rådmannen i kommunen.
    4. Kommunen vil hente inn en ekstern rådgiver i den videre prosessen i den hensikt å få inn ekspertise som har erfaring med utvikling av denne type eiendommer.
    5. Fra kommunens side er det ønskelig å få flere offentlige og private aktører med i prosjektet.
    6. Maritime5-Telemark vil ikke bli invitert til å delta i en slik prosjektgruppe, men kommunen ønsker en nær dialog.
    7. Kommunen er i dialog med Fylkeskommunen og har førsterett til å erverve Croftholmen.
    8. Universitetet i Sør-Norge har vist interesse for etablering på holmen.
    9. Det er mulig å benytte eksisterende bygg med oppgradering til spesielle omsorgsplasser for kommunens innbyggere.
    10. Adkomst til holmen gir noen utfordringer med hensyn til fremtidige trafikkløsninger.
    11. Maritime5-Telemark tar gjerne imot en invitasjon til å orientere Fylkeskommunen om vårt arbeide og våre interesser for Croftholmen.
    12. Et koordinert og samlet initiativ til pressedekning er ønskelig når tiden er inne for et slikt initiativ.
    13. Tidsplanen for kommunens fremdrift er noe usikker, men i løpet av 1. halvår 2019, må noe avklares.
  1. Det fremkom under posten eventuelt følgende:
    1. Det er et stort ønske om at Bamble kommune overtar eierskapet til Croftholmen.
    2. Det er et ufravikelig krav om allmenn fri tilgjengelighet og et ønske om mangfold av aktiviteter.
    3. Prosessen om eierskap til Croftholmen bør være på plass før fylkessammenslutningen med Vestfold i 2020.
    4. Det er viktig at Fylkeskommunen ser på Croftholmen som kultur- og samfunnsinteressant objekt med tilhørighet i Bamble.
    5. Et fremtidig Croftholmen med et mangfold av aktiviteter vil være et samfunnsmessig «Fyrtårn» for hele Telemark.
    6. Markedsprisen for Croftholmen kan ikke være spesielt stor med hensyn til de store driftskostnader som knytter seg til holmen samt de formelle vernebestemmelsene som gjelder for holmen.

Møtet ble avsluttet kl.20:00.

Langesund den 27. oktober 2018

Knut Bjerke

Referent

Filed under: Artikler, referatTagged with: ,

Storm suksess med stormsuppe aften og sang kveld.

Musikk og stormsuppe

Dessverre ble det ikke fullt hus da medlemmer fra Styrbord Halser sørget for sang og musikk, mens Jørn serverte stormsuppe onsdag kveld. Humøret og innsatsen ble likevel ikke nevneverdig dempet av den grunn.

Gjensynsgleden med aldrende melodier og tekster sørget for en kjapp øking av pulsen og vibrato i stemmen, da foreningens medlemmer stemte i av full hals til «Sjømann», «Rosa på ball», og alle de andre sviskene som har fulgt foreningens sjømenn opp gjennom årene.

Mellom låtene gikk praten livlig. Slik musikk fremkaller minner på løpende bånd. Gamle distrikter med røde lys, havnekneiper og rullende dønninger preget samtalene. Kanskje lå det en ørliten lengsel i luften.

Styrbord Halser er en stor gruppe sangere og musikere. Vi fikk besøk av John Edvard Bråthen og Roy Lundquist, som førte an i allsangen.

Som kjent duger helten dårlig uten mat og drikke. Vår eminente kokk, Jørn, serverte stormsuppe. Denne fattigmanns sjømannskosten fortjener bedre tykte. I alle fall det Jørn lager, for suppa gikk ned på høykant. Litt enkel smøring av halsen i form av spiritus og øl, skjerpet apetitten, slik at kjøkkengjengen fikk avsetning på middagen.

Musikk og stormsuppe ble lite oppmøte til tross, en skikkelig suksess. Vi håper på flere slike opplevelser.

Foto og tekst ved Per Flåte

Filed under: Artikler, referat

Formann Lasse forteller om hval aften

Hei alle medlemmer.
Takk for i går, til dere som var tilstede.
Det ble jo nok en trivelig aften med topp servering, som alltid,
og stemningen sto i taket så langt jeg kunne registrere.
Jeg tror vi talte over 30 deltakere denne gangen, så da går det rette veien.
Ragnar holdt “Valens tale” og berettet om fangst i sydishavet det herrens år 1955. Akk ja, et stykke tid siden de’t.
Knut fortalte om hvalfangstens historie her i Langesund.
Formannen bidro med en reiseskildring fra India.
Alf T og Odd Peder fortalte gode vitser.
Og, som om ikke det var nok, Ædda-bæddaByssepersonalet fikk seg overlevert nye, tidsriktige og effektive potetskrellere, design Tormod Semb.
Så heretter skal den jobben også gå unna som en lek, såpass at vi regner med venteliste for å få skrelle potitter.
En bemerkning ble der imidlertid gitt; da klokka ikke klang som den burde, men det var ikke klokkas skyld for slik kan det gå når man
setter maskinister på den jobben. Men neste gang mine herrer, skal klokka klinge som tradisjonen tro.

Onsdagens 17.oktober i hvalen tegn.

Jørn, Pål og gjengen hadde, som vanlig gjort alt klart for en spise aften i stuertens og hvalens ånd, det ble en fest

 

aften, tilbakemeldingen fra onsdagens spise aften har vært formidable, det måtte dekkes på til flere. Bra oppmøte og høy stemning, det ble

fortalt historier fra hvalfangst og andre steder.

Filed under: ArtiklerTagged with:

Årets dugnad i Langesund og Omegns Sjømannsforening.

Årets dugnad i Langesund og Omegns Sjømannsforening.

Som i fjor, og året før, og året før har LoOS deltatt på den sommerlige dugnaden til Langesund Turist Service. Tilstedeværelse på turistkontoret ble startet opp fredag 15.6 og avsluttet fredag 31.8., 72 dager, 8 timer om dagen har det vært folk tilstede fra mange av kommunens foreninger og lag. Tilsammen utgjør dette 144 vakter.

Langesund og Omegns Sjømannsforening har deltatt på 27 dager. 12 av dagene var LoOS alene om vakten. Resten delte vi med andre foreninger i Bamble. Tilsammen 44 vakter ble dekket av Langesund og Omegns Sjømannsforening. En rask gjennomgang viser at det langt på vei er nærmere tjue foreninger eller lag som har deltatt i denne dugnaden, ikke dårlig det.

Noen av våre medlemmer hadde mer enn en vakt. Det ble gitt utrykk for at det var veldig trivelig dugnad å tilbringe noen formiddags timer på Turist Service. To av våre medlemmer har vært veldig involvert via Langesund Turist service, Einar og Knut, en formidabel innsats for turist næringen i Langesund/Bamble.

Tilbakemelding fra vertene som nesten uten unntak er sertifiserte som turistverter hos VisitTelemark, er at mangfoldet av turister som har henvendt seg til kontoret i Langesund, er voldsomt. Turist Service kommer helt sikker med en stor og omfangsrik rapport fra sommerens innsats.

På den siste åpningsdagen kommer det gående en «kunde», Henriette Hack og hunden Enja. Sist nevnte veide vel maks fem kilo. Henriette ønsket ikke annen hjelp fra oss en å navigere riktig til kyststien. Hun hadde gått fra Telemarks grense i sør og var på vei til Mule Vard for å være der på «gå ut dagen». Turen startet 26.08, og hun var da hos Turist Service på lørdag 31.8. La bildet av lille Enja på toppen av sekken til Henriette bli en avslutning på en flott dugnads sommer hvor vi deltok med bravur.

Filed under: Artikler

Møte med pensjonert Maskinsjef og Forfatter Frank Thoresen.

Møte med pensjonert Maskinsjef og Forfatter Frank Thoresen.

På tema møtet onsdag hadde vi besøk av maskinsjef og forfatter Frank Thoresen. Han fortalte om sitt sjømannsliv,og  han har over førti års fartstid. Det ble nødvendigvis en kort versjon og lest fra boken sin “Sjøsprøyt og Brylkrem”.

Boken er basert på en fiktiv reise med M/T Viksfjord, en båt som ikke har vært i drift, trodde Frank da han skrev boken Det viste seg  at det nok fantes en båt med navnet som hadde seilt under Den norske Amerikalinje fra 1964 til 1968 under navnet Viksfjord, dog ikke en tankbåt. En båt med en mangfoldig historie.1944 bygget som CAPE GASPE, 1947 solgt og omdøpt til GERDA DAN,1961 solgt og omdøpt TYSLA. 1964 solgt og omdøpt VIKSFJORD.
1968 solgt og omdøpt til RYTTERVIK1972 til Shanghai, China for hugging

Det var stor forståelse for det han leste. Det var nok flere som fikk flashback og kjente seg igjen. Vi var mange som kjøpte boken for høyt lesning i familien, men først skulle den fin leses av far.

Krigsseiler registeret.

Det som virkelig satt i gang det store engasjementet, var hans forklaring og gjennomgang av krigsseiler registeret. Han gikk inn på nettet og gjennomgikk hvordan det er bygde opp og hvordan menigmann kan søke i arkivet.

Flere av medlemmene hadde forfedre som var oppført, og som han plukket opp.  Det er gjort en formidabel jobb i forbindelse med registreringen. Ca. 30 personer legger inn informasjon fra mapper de får oversendt fra riksarkivet. Arbeidet er reint dugnadsarbeid og foregår på fritiden. Det som blir lagt inn, blir i tillegg dobbelsjekket av en arkivar plassert på universitet i Agder.  To stillinger betalt av Staten holder orden på det formelle.

Krigsseilerregisteret drives av Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. Krigsseilerregisteret er finansiert av Samlerhuset Norge samt givere fra hele Norge. Riksarkivet har bidratt med arkivkilder til registrering av krigsseilerne.

Krigsseilerregisteret er en del av Sjøhistorie og de deler administrasjonsgrensesnitt (database): www.sjohistorie.no

Mappen som blir overført fra riksarkivet, er den mappen som ga grunnlag for utbetalingen til sjøfolkene som hadde seilt ut under norsk flagg (nortraship) under den andre verdenskrig. Opprinnelig var ikke staten villig til å  betale ut et beløp til alle, men bare til de som trengte det og etter søknad.

Nortraships hemmelige fond var et fond som hadde tilknytning til Nortraship, et norsk statsrederi opprettet etter den tyske invasjonen av Norge. Da Norge ble angrepet i 1940, hadde norske sjøfolk vesentlig høyere tillegg for krigsrisiko enn britiske. For å jevne ut hyre (sjøfolks lønner) mellom allierte ble norske sjøfolks tillegg for krigsrisiko kraftig redusert og i stedet betalt inn på en hemmelig konto.

Etterhvert ble innbetalingene kjent blant sjøfolkene, og etter krigen krevde mange å få ut pengene. I samråd med de fire sjømannsorganisasjonene (Norges Skibsførerforbund, Det norske maskinistforbund, Norsk Styrmannsforening og Norsk Sjømannsforbund) bestemte Stortinget at pengene skulle utdeles etter behov.

Det ble etter hvert oppfattet som urimelig og gjennom flere rettssaker forsøkte man å få omgjort dette vedtaket. Saken ble endelig avgjort ved dom i Høyesterett i 1954 hvor staten vant.

Saken ble på ny tatt opp mot slutten av 1960-årene av admiral Thore Horve, og tilslutt bevilget Stortinget i 1972 krigsseilerne en ex gratia utbetaling på 180 kroner per måned fartstid.

For mange av krigsseilerne var det bort i mot et svik at dette ikke ble utbetalt med en gang de kom hjem fra båtene etter krigen.

De seks bøkene som Jon Micelet skrev (den siste kommer i oktober) er et historisk verk hvor vi kan følge en sjømann gjennom hele krigen og som viser det våre krigsseiler ble utsatt for, og som igjen gir oss forståelse av at de ble bitre da de kom hjem og ikke fikk det de mente de hadde krav på.

Dere vil finne link til Krigsseiler registere og warsailor under linker på hjemmesiden.

Filed under: Artikler