Kategori: Artikler

Årets dugnad i Langesund og Omegns Sjømannsforening.

Årets dugnad i Langesund og Omegns Sjømannsforening.

Som i fjor, og året før, og året før har LoOS deltatt på den sommerlige dugnaden til Langesund Turist Service. Tilstedeværelse på turistkontoret ble startet opp fredag 15.6 og avsluttet fredag 31.8., 72 dager, 8 timer om dagen har det vært folk tilstede fra mange av kommunens foreninger og lag. Tilsammen utgjør dette 144 vakter.

Langesund og Omegns Sjømannsforening har deltatt på 27 dager. 12 av dagene var LoOS alene om vakten. Resten delte vi med andre foreninger i Bamble. Tilsammen 44 vakter ble dekket av Langesund og Omegns Sjømannsforening. En rask gjennomgang viser at det langt på vei er nærmere tjue foreninger eller lag som har deltatt i denne dugnaden, ikke dårlig det.

Noen av våre medlemmer hadde mer enn en vakt. Det ble gitt utrykk for at det var veldig trivelig dugnad å tilbringe noen formiddags timer på Turist Service. To av våre medlemmer har vært veldig involvert via Langesund Turist service, Einar og Knut, en formidabel innsats for turist næringen i Langesund/Bamble.

Tilbakemelding fra vertene som nesten uten unntak er sertifiserte som turistverter hos VisitTelemark, er at mangfoldet av turister som har henvendt seg til kontoret i Langesund, er voldsomt. Turist Service kommer helt sikker med en stor og omfangsrik rapport fra sommerens innsats.

På den siste åpningsdagen kommer det gående en «kunde», Henriette Hack og hunden Enja. Sist nevnte veide vel maks fem kilo. Henriette ønsket ikke annen hjelp fra oss en å navigere riktig til kyststien. Hun hadde gått fra Telemarks grense i sør og var på vei til Mule Vard for å være der på «gå ut dagen». Turen startet 26.08, og hun var da hos Turist Service på lørdag 31.8. La bildet av lille Enja på toppen av sekken til Henriette bli en avslutning på en flott dugnads sommer hvor vi deltok med bravur.

Filed under: Artikler

Møte med pensjonert Maskinsjef og Forfatter Frank Thoresen.

Møte med pensjonert Maskinsjef og Forfatter Frank Thoresen.

På tema møtet onsdag hadde vi besøk av maskinsjef og forfatter Frank Thoresen. Han fortalte om sitt sjømannsliv,og  han har over førti års fartstid. Det ble nødvendigvis en kort versjon og lest fra boken sin “Sjøsprøyt og Brylkrem”.

Boken er basert på en fiktiv reise med M/T Viksfjord, en båt som ikke har vært i drift, trodde Frank da han skrev boken Det viste seg  at det nok fantes en båt med navnet som hadde seilt under Den norske Amerikalinje fra 1964 til 1968 under navnet Viksfjord, dog ikke en tankbåt. En båt med en mangfoldig historie.1944 bygget som CAPE GASPE, 1947 solgt og omdøpt til GERDA DAN,1961 solgt og omdøpt TYSLA. 1964 solgt og omdøpt VIKSFJORD.
1968 solgt og omdøpt til RYTTERVIK1972 til Shanghai, China for hugging

Det var stor forståelse for det han leste. Det var nok flere som fikk flashback og kjente seg igjen. Vi var mange som kjøpte boken for høyt lesning i familien, men først skulle den fin leses av far.

Krigsseiler registeret.

Det som virkelig satt i gang det store engasjementet, var hans forklaring og gjennomgang av krigsseiler registeret. Han gikk inn på nettet og gjennomgikk hvordan det er bygde opp og hvordan menigmann kan søke i arkivet.

Flere av medlemmene hadde forfedre som var oppført, og som han plukket opp.  Det er gjort en formidabel jobb i forbindelse med registreringen. Ca. 30 personer legger inn informasjon fra mapper de får oversendt fra riksarkivet. Arbeidet er reint dugnadsarbeid og foregår på fritiden. Det som blir lagt inn, blir i tillegg dobbelsjekket av en arkivar plassert på universitet i Agder.  To stillinger betalt av Staten holder orden på det formelle.

Krigsseilerregisteret drives av Arkivet freds- og menneskerettighetssenter i samarbeid med Lillesand Sjømannsforening og andre norske sjømannsforeninger. Krigsseilerregisteret er finansiert av Samlerhuset Norge samt givere fra hele Norge. Riksarkivet har bidratt med arkivkilder til registrering av krigsseilerne.

Krigsseilerregisteret er en del av Sjøhistorie og de deler administrasjonsgrensesnitt (database): www.sjohistorie.no

Mappen som blir overført fra riksarkivet, er den mappen som ga grunnlag for utbetalingen til sjøfolkene som hadde seilt ut under norsk flagg (nortraship) under den andre verdenskrig. Opprinnelig var ikke staten villig til å  betale ut et beløp til alle, men bare til de som trengte det og etter søknad.

Nortraships hemmelige fond var et fond som hadde tilknytning til Nortraship, et norsk statsrederi opprettet etter den tyske invasjonen av Norge. Da Norge ble angrepet i 1940, hadde norske sjøfolk vesentlig høyere tillegg for krigsrisiko enn britiske. For å jevne ut hyre (sjøfolks lønner) mellom allierte ble norske sjøfolks tillegg for krigsrisiko kraftig redusert og i stedet betalt inn på en hemmelig konto.

Etterhvert ble innbetalingene kjent blant sjøfolkene, og etter krigen krevde mange å få ut pengene. I samråd med de fire sjømannsorganisasjonene (Norges Skibsførerforbund, Det norske maskinistforbund, Norsk Styrmannsforening og Norsk Sjømannsforbund) bestemte Stortinget at pengene skulle utdeles etter behov.

Det ble etter hvert oppfattet som urimelig og gjennom flere rettssaker forsøkte man å få omgjort dette vedtaket. Saken ble endelig avgjort ved dom i Høyesterett i 1954 hvor staten vant.

Saken ble på ny tatt opp mot slutten av 1960-årene av admiral Thore Horve, og tilslutt bevilget Stortinget i 1972 krigsseilerne en ex gratia utbetaling på 180 kroner per måned fartstid.

For mange av krigsseilerne var det bort i mot et svik at dette ikke ble utbetalt med en gang de kom hjem fra båtene etter krigen.

De seks bøkene som Jon Micelet skrev (den siste kommer i oktober) er et historisk verk hvor vi kan følge en sjømann gjennom hele krigen og som viser det våre krigsseiler ble utsatt for, og som igjen gir oss forståelse av at de ble bitre da de kom hjem og ikke fikk det de mente de hadde krav på.

Dere vil finne link til Krigsseiler registere og warsailor under linker på hjemmesiden.

Filed under: Artikler

Da kastanje skogen ble redusert 2018

Som de fleste vet så har det vært en tre doktor å sett over tilstanden til kastanje treet som står på utsiden av apoteker gården og som vær høst fyller vår hage og takrenner med løv. Hans  konklusjon var at et av utspringene måtte fjernes.

Vår alltid tilstedeværende formann i huskomiteen var på plass og tok bilder av jobben, som var enorm med en stor mobilkran i arbeid. Det gikk bra og huset står fremdeles på plassen sin og forhåpentligvis blir det litt mindre løv neste år.

Filed under: Artikler

På tur til KNM Narvik med Langesund og Omegn Sjømannsforening

24 mai dro 20 av foreningsmedlemmer til Horten og KNM Narvik. En full mini buss fra Bamble Taxi sørget for en smertefri transport fra torget i Langesund og til Karljohansvern i Horten og museums skipet KNM Narvik, og tilbake til Langesund.

Vi ble tatt vel i mot av vår guide pensjonert kommandør kaptein Jacob Prytz.

Imponerende kunnskap om skipet, og at vi i tillegg hadde med oss en som hadde tjeneste gjort ombord som forsynings offiser, gjorde det hele til en flott opplevelse. Knut fikk hjemlengsel da han kom inn på gamle kontoret sitt, se det smilet

Vi fikk omvisning  fra bunn til topp, fra turbin rom. Det er vel den plassen hvor det har blitt minst endringer siden 1967.

Turbin kontroll rom med hovedtavlen.

 

Obs rommet.  De som hadde vært ombord på sytti tallet,  så store endringer  i obs rommet.  Fra steinalder til digital verden

Broen. Der ble det en formidabel dag for de som har styrt båt, og som savnet det. Hadde det vært mulig, hadde man kastet fortøyningene og kjørt båt til Langesund.

     Utsikt fra broen mot det gamle utskytnings kapellet for Terne rakettene og 3 tommer kanonen.

Hele omvisningen endte i mannskaps messen. Som det fremgår av alle det smilende ansiktene, har det vært en nostalgisk og flott opplevelse for alle. Det tåler og gjentaes hvis det er nok folk til å fylle en buss til.

 

Storm klassen KNM Blink

For noen var ikke KNM Narvik nok, Skipssjef Svein E. N., tok folket med seg på en runde ombord på KNM Blink, en båt type han kjente godt til, Leif V. H., følt seg også hjemme ombord på Blink, og var ass. guide innen ild leder systemet. Det er så hemmelig at vi mangler bilde.

I maskinrommet kunne man fremdeles se svett perlen fra Tor A.D. han burde ha vært med.

 Rakett utskytings rampen bak på KNM Blink

 Svein E gir innføring i hvordan det hele virker.

 Klar ferdig launch.

Filed under: Artikler

Sildeaften med sang, og gjester

 Spiseaften med sild på menyen  onsdag den 25. april 2018.

Formannen ønsket velkommen:

Kvelden åpnet med å minnes at krigsseilernes talsmann Jon Jon Michelet var gått bort 14. april, det ble lyst fred over hans minne og et minutts stillhet.

Festkomiteen har som vanlig stelt til for oss igjen, i kjent og proffesjonell stil, denne gangen et gedigent sildebord,

Det var fire gjester med tilstede, viseformann Jarle Antonsen og sekretær Anton Smith fra Brevik sjømannsforening, nyvalgt sekretær Tom Andersen i Porsgrunn Sjømannsforening og Morten Sandsmark. De ble ønsket hjertelig velkommen av formann Lasse.

Dette er den siste spiseaften i første halvår 2018, formann benytte anledningen til å oppsummer sitt første halvår som formann.
Vårsemesteret har naturligvis vært spesielt som nyvalgt formann og var spent på hvordan det skulle bli, så er alle bekymringer i så måte blitt gjort til skamme.
Langesund og Omegns Sjømannsforening er en takknemmelig forening å engasjere seg i. Styre og komiteemedlemmer stiller opp i samla tropp og tar sitt tak, selv uten å bli spurt. For hver gang han var innom på «Huset» så var det folk her som holdt på med ett eller annet som gjør kåken enda finere og enda mer motakelig for medlemmer og gjester. 

Så takk skal dere ha, alle som engasjerer seg, ingen nevnt og ingen glemt.

Det var delt ut sanghefter for allsang, vår alles kjære Ragnar var forsanger og utfoldet seg i kjendt stil. Og som vanlig dukket det opp gode historier fra medlemmene. Foreningens sanghefte, redigert av Allan, vår hoffsanger, ble brukt og det var bare god ord om dette initiativet..

Jarle Antonsen, Tom Andersen og Morten Sandsmark holdt taler gjestene komme med hilste fra Brevik og Porsgrunn Sjømannsforeninger.  Ragnar Bjørnerud, vår fremste historie forteller satt som vanlig preg på spiseaften med en god tale.

.

Anton Smith takket for maten og taffelet ble hevet. Festen fortsatt i andre etasje der baren var åpen og festdeltakerne hygget seg videre.

Se bilder fra Knut B. I bakgrunn på bilde tre ses vår stuert som alltid leverer.

Filed under: Artikler

Amerikabåtene

Amerikabåtene er for de fleste synonymt med Den Norske Amerikalinje (NAL) – et rederi som ble grunnlagt i 1910 primært for transatlantisk transport av passasjerer og gods mellom Kristiania og New York. Opp i gjennom tidene hadde rederiet 8 passasjerskip og 13 lasteskip og samtlige skip hadde navn som endte på “-fjord”. Skipene ble i sin tid betraktet som de flotteste i den norske handelsflåte. NALs første skip var S/S “Kristianiafjord” som ble satt i trafikk i 1913. Vi forbinder “amerikabåtene” i første rekke med de skip som fraktet hundretusener av eventyrlystne nordmenn til USA i løpet av første halvdel av 1900-tallet. Passasjerskipene gikk i rute mellom Oslo og New York fram til 1973. Ruten gikk via Kristiansand, Stavanger og Bergen. Rederiet drev også med cruisefart. NALs siste passasjerskip var M/S “Vistafjord”. (Kilde:lokalhistoriewiki.no)

Flere av leserne vil huske Amerikalinjens lasteskip i sin tid ankom fjorden her; svært ofte med korn til “Mølla” i Skien.
Rederiet trakk seg ut av passasjer- og cruisevirksomhet i 1981, og drev kun med frakt inn til selskapet ble overtatt og slått sammen med Wilh. Wilhelmsen i 1995.

24.februar 2017 hadde Aftenposten en artikkel under navnet “Flere hundre tusen dro til USA, få kom tilbake”. Artikkelen handler kort fortalt om utvandringen fra Norge til USA fra 1800-tallet og fram til andre verdenskrig.”Drømmen om et bedre liv  førte dem ut på Atlanterhavet”. Ca 800.000 nordmenn utvandret i denne perioden og NALs skip fraktet størsteparten av dem. Skipene ble ikke bare benyttet av utvandrere, men også av vanlige reisende inn til “Fremveksten av velferdsstaten og nye transportmidler gjorde sitt til at båtenes betydning ble gradvis mindre”.

Aftenspostens artikkel viser også til en video som du kan se ved å klikke her.

 

 

 

Filed under: Artikler, Uncategorized